Hudlege Per Ø. Skalle

> Hudens funksjon og oppbygning

Huden er kroppens største organ både i samlet vekt og størrelse. Den har flere viktige oppgaver utover å beskytte og balansere kroppens indre miljø. Huden skal også regulere temperatur, væskebalanse, formidle smerte og berøring. For å kunne utføre disse oppgavene må den være tynn og elastisk, men likevel sterk. Som kroppens første barriere mot de mange påkjenninger fra miljøet rundt oss, må den også være i stand til å reparere skader hele livet. Således er den under kontinuerlig fornyelse.

Huden, består egentlig av flere sammensatte lag med hver sin spesielle struktur og funksjon.

1) Helt ytterst ligger hornlaget. Dette er flere lag med hudceller som ligger stablet omtrent som murstein. Cellene i bunnen av laget deler seg, spesialiserer seg, og skyves oppover. På veien opp dør cellene, og danner det slitesterke hornlaget som flasser av.

2) Mellomlaget, eller lærhuden, er et finmasket nettverk av fibertråder bestående av lange proteinkjeder. De forskjellige tråders elastiske og ikke-elastiske egenskaper gir huden styrke og smidighet. Den samme lærhuden hos dyr benytter vi til f.eks. sko og vesker.

3) Nærmest knokler og muskler ligger en myk og isolerende støtpute av fettceller spredt i selve bindevevet. Dette er underhuden.

> Sykdom og behandling

En sykdom består ofte i en betennelsesprosess. Med dette menes en opphopning av ulike betennelsesceller. En samlebetegnelse på slike celler er hvite blodlegemer. Disse sirkulerer i blodet hvor de tiltrekkes i hopetall av kjemiske "nødsignaler" på det stedet, "slagmarken" hvor sykdommen utspiller seg. De hvite blodlegemer "skyter omkring seg" med en coktail av kjemiske stoffer. Noen stoffer stimulerer, mens andre demper visse prosesser. Andre stoffer kan drepe bakterier, sopp, virus eller ødelegger vevet omkring. Visse typer hvite blodlegemer renser opp etter "krigen", eller stimulerer til reparasjon.

En diagnose stilles ut fra noen kjennemerker og har til hensikt å klassifiserer sykdommen. På den måten kan man skille den fra, eller sammenlikne med andre tilstander for å få kunnskap om årsak, forløp og ikke minst gi en egnet behandling. Dersom kjennemerkene er uklare eller mangelfulle, må også diagnosen bli tilsvarende usikker. Med tiden til hjelp kan ofte disse kjennemerkene forandre seg eller bli tydeligere slik at en riktig diagnose og behandling kan gies.

Et viktig hjelpemiddel for å undersøke mange sykdommer, herunder hudlidelser, er en vevsprøve (biopsi). Ved biopsi skjæres ut et lite utsnitt av f.eks. huden og sendes til et laboratorium. Her oppdeles hudprøven i tynne snitt, tilsettes fargestoff og analyseres under et mikroskop. Her kan man vurdere vevets struktur, cellenes utseende og bestemme sammensetningen av celletyper. Disse undersøkelser utføres av patologer som er leger med særlig kompetanse på området.

Svulster skyldes en unormal vekst av celler som utgjør en del av et organ. Til forskjell fra en godartet svulst som bare vokser lokalt, er en ondartet svulst farlig fordi den stadig vokser seg inn i nytt vev, og i tillegg kan den spre seg til og dermed ødelegge andre organer. Denne prosess kalles metastasering.

Mennesket har normalt 22 kromosomer i tillegg til ett kjønnskromosom, som er X for kvinner og Y for menn. Da cellene har et ekstra sett kopier av det hele, fåes totalt 46 kromosomer. Hvert kromosom består av lange molekylkjeder som er kveilet opp i en korktrekker form. Disse kjedene er oppbygget av enkeltmolekyler kalt DNA. Flere DNA molekyler arrangert etter hverandre i et bestemt mønster kalles til sammen et gen. Dette bestemmer formen og egenskapene til alle typer materialer som kroppen er laget av. Herunder avgjøres f.eks. øyenfarge, ansiktsform og andre familiære likheter.

DNA molekyl

Feil i ett eller flere gener medfører en genetisk sykdom eller et avvik i cellens funksjon. Dvs. at den produserer for mye eller for lite av et nødvendig stoff, eller at stoffet har en feil sammensetning.

Allergi er et avvik eller overreaksjon fra kroppens forsvarsmekanisme dersom kroppen finner fremmede eller uregistrerte inntrengere.

Husmidd er eksempel på et "husdyr" som kan gi allergiske reaksjoner

Da hjernen er den overordnede senter for nerveimpulsene får også våre tanker og følelser innvirkning på visse sykdommers utvikling. Dette samspillet må derfor bli innviklet og til dels ubevisst. Likevel er våre egne forventninger, innstilling og opplevelse av sykdom viktig. Særlig kan det være når smerte og ubehag preger tilværelsen.

Hvorfor sykdom oppstår akkurat der og da er ofte en gåte. Alle sykdommer har en naturlig forklaring dersom vi en gang i fremtiden vil kunne forstå kroppens svært kompliserte samspill.

Noen forenklet består sykdom av;
A) "Et reelt fysisk, fysiologisk, biokjemisk avvik fra det vanlige, normale eller ønskelige" 

B) "Dernest av den følelsesmessige opplevelse av dette avvik"   

Forholdet mellom A) og B) varierer sterkt fra sykdom til sykdom, og fra person til person. Det som kan sies med sikkerhet er at begge faktorer påvirker hverandre gjensidig. Når det gjelder forståelse og behandling av A) er den tradisjonelle skolemedisin suveren. Når det gjelder B) kan andre behandlere og metoder oppnå bedre resultater. For noen sykdommer er det tilstrekkelig å behandle A) på en effektiv måte, og for andre vil behandling av B) føre frem til målet. Legekunsten på sitt beste kombinerer både A) og B), d.v.s. at man behandler hele mennesket.

Paradoksalt nok er det slik at de vitenskapelige krav til medisinsk tenkning og tilnærming kan ramme viktige positive emosjonelle elementer i behandling.